Przejdź do głównej zawartości

Posty

Lengre czy lenger? Jaka jest różnica?

Lenger jest formą wyższą w stopniowaniu przysłówków lenge i langt - długo i daleko.  Czyli lenger oznacza dłużej (chodzi o długość czasu) i dalej. lenge - lenger - lengst  Du var her lenger enn jeg. - Ty byłeś tu dłużej niż ja.  langt - lenger - lengst  De hoppet langt , men begge hadde hoppet lenger før. - Skoczyli daleko, ale wcześniej obaj skoczyli dalej.  Lengre jest stopniem wyższym przymiotnika lang - długi.  Jeg har lengre skolevei enn deg. - mam dłuższą drogę do domu niż ty. Det var et lengre tog enn det jeg så i går. - To był dłuższy pociąg niż ten który widziałem wczoraj. 
Najnowsze posty

Przydatne norweskie słówka część 1

Przedstawiam liste przydatnych słów. Są one zaczerpnięte z codziennego norweskiego życia - gazet, telewizji, radia. Zachęcam do nauki! 1. savne - tęsknić 2. bedra - oszukiwać 3. jukse - oszukiwać 4. fremdeles - nadal, wciąż 5. nyttig - przydatny, pożyteczny 6. en uro - niepokój 7. anbefale - polecać 8. forstyrre - przeszkadzać 9. krangle - kłócić się 10. en krangel - kłótnia 11. sette - postawić, umieścić 12. sint - zły rozgniewany 13. en hund - pies 14. skitten - brudny 15. ødelegge - niszczyć, psuć 16. bruke - używać 17. en kveldsmat - kolacja 18. glege seg - cieszyć się 19. en ungdom - młodzież 20. et begrep - pojęcie, myśl, idea

Stopniowanie przymiotników w języku norweskim: Adjektiv: komparativ og superlativ

flink   flink ere   flink est sunn   sunn ere    senn est Jeśli przymiotnik kończy się na -ig oraz -som to w formie superlativ dodajemy tylko końcówkę -st np.: hyggelig  hyggelig ere  hyggelig st (przyjemny) alvorlig   alvolig ere   alvorlig st (poważny) morsom   morsomm ere    morsom st (zabawny) Przymiotniki które odmieniają się nieregularnie : gammel   eldre  eldst (stary) god   bedre  best (dobrze) lang lengere  lengst (długi) tung tyngre tyngst (ciężki) ung   yngre yngst (młody) vond verre verst (źle, kiepsko) stor    større   størst (duży) liten    mindre   minst (mały, mało) Opisowo stopniujemy przymiotniki które powstały od czasownika, oraz przymiotniki kończące się na -isk i  -ete np.: irritert    mer irritert    mest irritert ( irytujący ) interessant   mer interessant    mest interessant ( interesujący ) praktisk   mer praktisk   mest praktisk ( praktyczny ) støvete   mer støvete   mest støvete  ( zakurzony ) kjen

Nazwy państw, narodowości oraz przymiotniki

Albania Albania albaner albansk Algeria Algerie algerier algerisk  Australia  Australia australier australsk Austria  Østerrike østerriker østerriksk Belgia Belgium Belgia belgier belgisk Brazylia Brazil Brasil brasilianer brasiliansk Bułgaria Bulgaria bulgarer bulgarsk Kanada Canada canadier canadisk Chile  Chile chilener chilensk  Chiny Kina kineser kinesisk Chorwacja  Kroatia kroat kroatisk Czechy Tsjekkia tsjekker tsjekkisk Dania Danmark danske dansk Egipt Egypt egypter egyptisk  Anglia England engelskmann engelsk  Estonia Estland ester estisk Finlandia Finland finne finsk Francja Frankrike franskmann fransk Niemcy Tyskland tysker tysk Wielka Brytania Storbritannia brite britisk Grecja Hellas greker gresk Węgry Ungarn ungarer ungarsk Indie India inder indisk Iran Iran iraner iransk Irak Irak iraker irakisk Irlandia Irland ire irsk Islandia Island islending islandsk Izrael Israel israeler israelsk Włochy Italia italiener italiensk Japonia Japan japaner j

Kiedy używać: annen - annet - andre

annen - annet - andre  - inny  andre ma też drugie znaczenie, jest liczebnikiem porządkowym i oznacza "drugi" np. andre etasje - drugie piętro możecie się również spotkać z użyciem annen jako "drugi", ale to starsza i rzadko używana forma. annen używamy w formie nieokreślonej ( ubestemt form) , do rodzaju męskiego i żeńskiego np. en annen jente - inna dziewczyna en annen dag - inny dzień en annen historie - inna historia en annen person - inna osoba  annet używamy w formie nieokreślonej ( ubestemt form), do rodzaju nijakiego np: et annet sted - inne miejsce et annet ord - inne słowo et annet navn - inna nazwa andre  używamy do liczby mnogiej (flertall) formy nieokreślonej (ubestemt form) np: andre steder - inne miejsca andre plasser - inne miejsca andre jenter - inne dziewczyny  andre gutter - inni chłopcy oraz do wszytskich rodzaji w formie okrteślonej (bestemt form) np: Den andre dagen - ten in

Wyrażanie przyszłości za pomocą czasu teraźniejszego - presens.

Presens - Czas teraźniejszy Eksempler: (przykłady) Jeg sitter på bussen. (Nåtid) Siedzę w autobusie (teraźniejszość) Mennesker behøver mat for å overleve. (Generell sannhet) Ludzie potrzebują jedzenia, żeby przeżyć. (Prawda ogólna) Jeg er sulten. (Tilstand) Jestem głody (stan)  Jeg er snart hjemme. Han kommer om ti minutter. (Nær fremtid) Jestem prawie w domu. On przyjdzie za 10 minut. (bliska przyszłość)  Han reiser i morgen. - On wyjeżdża jutro . Aby wyrazić przyszłość za pomocą czasu terażniejszego, musimy umiescić w zdaniu okolicznik czasu np.   i morgen  om 10 minutter om 2 dager snart om kvelden om natten i overmorgen

Mange eller Mye?

Zastanawiacie się kiedy powinniście użyć mange a kiedy mye? To bardzo proste. Mangdeord (kvantorer) Określanie ilości. Mange używamy jeśli określami ilość rzeczy policzalnych Tellelig (policzanle) Mange flere flest (w formie określonej De fleste) Dużo więcej najwięcej np. mange aviser - dużo gazet mange sanger - dużo piosenek mange bilder - dużo zdjęć Mye używamy określająć liczbę rzeczy niepoliczalnych Utellelig (niepoliczalne) mye mer mest (De meste) np. mye melk - dużo mleka mye krydder - dużo przypraw mye matematikk - dużo matematyki